Redaksjonen for Studia Musicologica Norvegica vil med dette invitere forskere til å bidra med artikler, essays eller bokanmeldelser i årets utgave av tidsskriftet, og vi ønsker manuskripter innsendt redaksjonen innen 15.april.
Studia er et fagfellevurdert tidsskrift som ønsker å fremheve vitenskapelig mangfold og bredde innen norsk musikkforskning. Tidsskriftet utgis av Norsk musikkforskerlag i samarbeid med Universitetsforlaget.
På tidsskriftet sine sider finner du utfyllende informasjon, samt forfatterveiledning og rutiner for publisering.
Mester og medmenneske. Aase Nordmo Løvberg som sangpedagog
Aase Nordmo Løvberg hadde en stor internasjonal sangkarriere som lyriskdramatisk sopran. Hun ble landets første professor i sang ved Musikkhøgskolen i 1973 og var også timelærer ved Operahøgskolen. I artikkelen undersøkes det hvordan sangundervisning kan skje i en mesterlærekontekt der demonstrasjon og imitasjon er arbeidsmåter. Nordmo Løvberg brukte seg selv som modell i undervisningen og baserte seg på sin egen erfaring som kunstner, den undervisningen hun selv hadde fått og sin egen utforskning av sanginstrumentet. Samtidig oppfordret hun studentene til å la sine egne, fysiske erfaringer være rettesnor i teknikkarbeidet. Det tematiseres også hvordan Nordmo Løvberg tilrettela for et godt læringsmiljø og hva studentene sitter igjen med etter å ha studert med henne. Artikkelen belyser hvilke styrker som ligger i den erfaringsbaserte kunnskapen til Nordmo Løvberg, men det drøftes også hvor denne type kunnskap kan ha møtt sine grenser.
Tuva Weideborg Hongve har vært tilknyttet Musikkhøgskolens historieprosjekt siden 2020, Hun er klassisk sanger og musikkviter og jobber som kulturskolelærer og kulturkonsulent i Nordre Follo kommune. Tuva har forsket på klassisk sangundervisning i et historisk perspektiv. Artikkelen «Mesterlære i endring – noen utviklingstrekk i klassisk sangundervisning ved Norges musikkhøgskole» i fjorårets Studia Musicologica Norvegica ble nominert til årets tidsskriftsartikkel i 2022 av Universitetsforlaget.
Artikkelen «Mester og medmenneske – om Aase Nordmo Løvberg som sangpedagog» i årets Studia tar for seg innhold og arbeidsmåter i operasangeren Aase Nordmo Løvbergs sangundervisning. Den er basert på intervjuer med 8 tidligere sangstudenter og to kolleger ved NMH, Nordmo Løvbergs egne betraktninger i litteraturen og en filmet mesterklasse fra Den norske opera i år 2000.
Skulle Norges musikkhøgskole ligget i Bergen?
I 1913 foreslo fiolinisten Torgrim Castberg å etablere Norges Musikhøiskole i Bergen. Castberg hadde med stor suksess etablert Musikakademiet for barn og unge samme sted i 1905. I 1913 fikk Castberg reist en stor bygning sentralt i Bergen. Rett etter innflyttingen av akademiet i «Musikens Hus» lanserte han ideen om å etablere Norges musikhøiskole i den ene fløyen i huset, i tett pedagogisk og administrativt samvirke med Musikakademiet. Forslaget fikk bred tilslutning, men direktøren ved Musik-konservatoriet i Kristiania, Peter Lindeman, var sterkt imot planene og departementet fant forslaget for uklart. I denne artikkelen dokumenterer jeg denne tidlige debatten om musikkutdanningen i Norge og ikke minst hvordan den raskt kom til å dreie seg mest om Bergen og Kristiania og mindre om behovet for en norsk musikkhøgskole. Avslutningsvis trekkes linjene frem til etableringen av Norges Musikkhøgskole i Oslo i 1973. Igjen dreide debatten seg aller mest om stedsvalg.
Ida Børresen er født i 1950, og er cand.polit. fra Universitetet i Oslo i 1983. Hun har en lang karriere i offentlig forvaltning, blant annet som ekspedisjonssjef og departementsråd i Kunnskapsdepartementet, direktør for Utlendingsdirektoratet og som Stortingets direktør. Hun har bred erfaring fra musikklivet gjennom langvarige styreverv/styreledelse i Oslo Filharmonien, Baratt-Dues Musikinstitutt, Cikos (fellesorganisasjon for Oslo Sinfionetta og Cikada) og Kunsthøgskolen i Oslo. Interessen for Musikakademiet og musikklivet i Bergen kommer fra slektskapet med oldefaren Torgrim Castberg.
Norsk musikkforskerlag inviterer til et heldags Ph.D.-seminar i Trondheim, fredag 2. juni 2023.
Musikkforskerlaget ønsker å gi musikkstipendiater ved norske universiteter/høyskoler en mulighet til å presentere og diskutere forskningen sin med andre stipendiater. Seminaret legger opp til en kort presentasjon av eget prosjekt, etterfulgt av god tid til spørsmål og diskusjon. Det vil også bli satt av tid til diskusjon av 1–2 på forhånd tilsendte tekster om tematikken «musikk og samfunn». Sist, men ikke minst, er dette en gylden mulighet til å danne nye kontakter på tvers av utdanningsinstitusjoner.
Påmeldingsfrist: 11. april. Påmelding gjøres ved å sende en mail til karina.v.hansen@ntnu.no. Inkluder navn, institusjon, arbeidstittel på PhD-prosjekt, og hvor langt i PhD-løpet du har kommet.
Etter påmeldingsfristen vil seminardeltakerne bli bedt om å sende inn et abstrakt på ca. 350 ord innen 15. mai.
Sted: Seminaret avholdes på NTNU, campus Dragvoll (Trondheim) i Institutt for musikk sine lokaler.
Vi har dessverre ikke mulighet til å dekke reisekostnader til Trondheim, men håper mange likevel har mulighet til å delta.
Seminaret gjennomføres med forbehold om tilstrekkelige antall deltakere, og med et tak på maks 15 deltakere. Dette for å ha tilstrekkelig tid til diskusjon og tilbakemeldinger på prosjektpresentasjonene. Det vil bli sendt ut nærmer informasjon om seminarets innhold, praktiske detaljer o.l. etter svardato. Dersom det skulle være noen spørsmål før den tid er det selvfølgelig bare å ta kontakt på mail (karina.v.hansen@ntnu.no).
Seminarets offisielle arbeidsspråk kommer til å være norsk.
Redaksjonen for Studia Musicologica Norvegica vil med dette invitere forskere til å bidra med artikler, essays eller bokanmeldelser i årets utgave av tidsskriftet, og vi ønsker manuskripter innsendt redaksjonen innen 15.april 2023.
Studia er et fagfellevurdert tidsskrift som ønsker å fremheve vitenskapelig mangfold og bredde innen norsk musikkforskning. Tidsskriftet utgis av Norsk musikkforskerlag i samarbeid med Universitetsforlaget.
På tidsskriftet sine sider finner du utfyllende informasjon, samt forfatterveiledning og rutiner for publisering: https://www.idunn.no/journal/smn
Redaksjonen ønsker også å fremheve norskspråklig musikkforskning og oppfordrer forfattere til å skrive på norsk eller et annet skandinavisk språk.
Norsk musikkforskerlag og NMHs historieprosjekt inviterer til lansering av Studia Musicologica Norvegica nr. 48.
Lanseringen finner sted på Norges musikkhøgskole onsdag 23. november 18:00, rom 139.
Studia Musicologica Norvegica (Norwegian Journal of Musicology) er et vitenskapelig tidsskrift for musikkforskning og representerer bredt ulike fagfelt innenfor musikkforskning. Det blir utgitt av Norsk musikkforskerlag på Universitetsforlaget. Ansvarlig redaktør er Kai Arne Hansen.
Årets nummer inneholder en temadel med artikler fra NMHs historieprosjekt og har derfor flere bidrag som omhandler Musikkhøgskolens historie. På lanseringen får vi innblikk i nummeret og korte foredrag fra flere av bidragsyterne.
Presentasjon av artikkelen «Hildur Schirmer (1856–1914): Sanger og kvinnesakskvinne» v/ Ingrid Loe Landmark
Presentasjon av artikkelen «Kontinuiteter i spill: Om habitusdannelse og institusjonelle baner ved Musik-Konservatoriets elevkonserter» v/ Anders Førisdal
Takk til alle som gjorde lanseringen av Studia musicologica norvegica til et vellykket arrangement.
En helt spesiell takk til innlederne Anne Jorunn Kydland og Ingrid Skovdahl, til redaktør Kai Arne Hansen og til pianist Rune Alver – og til Nasjonalbiblioteket for det flotte lokalet!
Norsk musikkforskerlag ønsker velkommen til lansering av årets utgave av Studia Musicologica Norvegica! Lanseringen finner sted i Store Auditorium på Nasjonalbiblioteket, 25. november 2021, kl. 1800
Studia Musicologica Norvegica (etablert 1968) er et fagfellebasert årsskrift for musikkforskere. Denne utgaven av Studia Musicologica Norvegica representerer en styrking av tidsskriftets norskspråklige profil. På lanseringen får vi innblikk i to av artiklene:
Nytt lys på nasjonalsangens historie
Utgivelser av tonesettinger er blitt lite brukt som tekstkilder, men viser seg å ha betydning når et dikts tilblivelseshistorie skal studeres og skrives. Publisering og spredning av en tonesatt tekst kan ha innvirkning på den form et dikt etter mange revisjoner ender opp med. Det gjelder ikke minst vår nasjonalsang «Ja, vi elsker» som er blitt til over tid og har en kompleks historie.
Anne Jorunn Kydland er dr. philos i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo og førsteamanuensis ved Nasjonalbiblioteket.
«Føreren kaller!»: et nytt motiv i bildet av Signe Lund
Komponisten Signe Lund (1868–1950) er nok i dag mest kjent for sitt medlemskap i Nasjonal Samling, men mye er ukjent når det gjelder hennes faktiske holdninger og handlinger. Ingrid Skovdahl presenterer funnet av den beryktede sangen «Føreren kaller!» fra 1943.
Ingrid Skovdahl skriver for tiden masteroppgave om komponisten Signe Lund.
Før jul 2020 utga vi antologien Musikfilosofiske tekster (Cappelen Damm Akademisk, open access). Nå – når alle koronarestriksjoner er borte, inviterer vi i samarbeid med Norsk musikkforskerlag til forsinket lanseringsarrangement.
Det bli onsdag 27. oktober kl. 18 på Norges musikkhøgskole (rom 139-140, bak kantinen).
Hilde Halvorsrød (ph.d.-stipendiat ved NMH) vil presentere boken. Det blir korte bidrag fra redaktørene. Solveig Slettahjell vil bidra musikalsk. Boken vil være å få kjøpt i papirformat.
Tanken bak antologien er å gi et bredt bilde av norsk musikktenkning anno 2020. For det første er forfatterne tilknyttet forskjellige institusjoner; Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, OsloMet Storbyuniversitetet, Høgskolen i Innlandet, og Steinerhøyskolen i Oslo. For det andre omfatter forfattergruppen både ph.d.-stipendiater, faste universitets- og høyskoleansatte forskere og lærere, samt ‘professores emeriti’. For det tredje representerer forfatterne ulike fagområder; musikkvitenskap, musikkutøvelse, komposisjon, filosofi, musikkpedagogikk og musikkterapi.
Sist, men ikke minst, er bredden ivaretatt ved at tematikken i tekstene er meget variert.
Her finnes tekster om økologisk musikkforståelse (Even Ruud), kunstverkets nødvendighet for eksistensiell erfaring (Øivind Varkøy), musikalsk-estetisk erfaring (Hanne Rinholm), musikalsk etikk (Nanette Nielsen), glatthetens estetikk (Bendik Fredriksen), musikkfilosofiske tankekonstellasjoner om musikalsk mottakelighet og språk (Henrik Holm), musikk som kontrafaktisk meningsskaping (Kari Manum), musikk som gestikk (Morten Carlsen), Platons musikktenkning (Morten Stene), Wackenroder og Tiecks musikalske fantasier (Vibeke A. Tellmann), langstrakt musikalsk form (Erling E. Guldbrandsen), fortolking og dialektikk hos Adorno og Harnoncourt (Emil Bernhardt), Ingardens musikkfilosofi (Erlend Hovland), klangen som musikkverkets tingsmessige grunn (Øyvind Lyngseth), musikalsk improvisasjon (Karette Stensæth og Bjørn Kruse), utkast til en musikkinspirert livsanskuelse (Peder Chr. Kjerschow), musikk og filosofi som transformativ praksis (Torbjørn Eftestøl), og stillheten som lydsinnets himmelhvelving (Lasse Thoresen).
Velkommen til lansering!
Vennlig hilsen
Øivind Varkøy & Henrik Holm (redaktører)
Arrangementet gjennomføres i samarbeid med Norsk musikkforskerlag.
Som så mye annet er Musikkforskerlaget tilbake i full sving, etter en tung tid. Vi kommer til å avholde to arrangementer nå i høst – lanseringsarrangement for antologien Musikkfilosofiske tekster 27. oktober og lansering av årets nummer av Studia Musicologica Norvegica 25. november kl 1800. Våren 2022 arrangerer vi igjen PhD-seminar – over samme lest som vi gjorde i 2019, før pandemien slo til.
Aktiviteten i 2020 var naturlig nok lav på grunn av korona-pandemien, men musikkforskerlaget satser nå frisk mot en rekke arrangementer i løpet av høsten og neste vår. Mer informasjon kommer.
